Pieces of Juno, også kjent som Kine Sandbæk Jensen, begynte å produsere musikk fordi hun var lei av å lage synge-sanger med et uttrykk som føltes konstruert. Ved å plukke og sette sammen lyder til fullstendige produksjoner bygde hun et eget univers som bare var hennes: – Alle regler ble gruset og jeg oppdaget musikk på nytt.

Lørdag 20.desember er hun DJ under Nabovarsels juleavslutning på Landmark.

Facebook-event: https://www.facebook.com/events/351808094991178/

 

– Mørk, basstung og kanskje litt sexy. Blunk.

Slik beskriver Pieces of Juno en perfekt klubbkveld. Hun vet åpenbart hva hun snakker om. Både som DJ og produsent har hun imponert med sine såkalte “cry-tapes” og egenproduserte perler som for eksempel Saffron (sjekk også ut den minst like vakre musikkvideoen). Da hun bodde i LA tidligere i år fikk hun muligheten til å jobbe med Simone Jones og Axel Morgan (som blant annet har produsert for Kendrick Lamar), i tillegg til å bli tilbudt masse $$$ for å signere med plateselskapet til Mally Mall: – En pimp i ordets rette betydning. Han har en ulveflokk i hagen sin og en rekke andre eksotiske dyr (takket høflig nei, tho).

Det stopper ikke der. Pieces of Juno er også en av pådriverne bak Koso, et kreativt kollektiv i Oslo bestående av omtrent 15 medlemmer – alt fra filmfolk til dansere, forfattere og musikere:

kine123

– Vi bruker Koso til å backe hverandres prosjekter og jobbe sammen. Vi har også et klubbkonsept, kosoclub, i Oslo hvor vi er fem DJer involvert (og vokser stadig!). I 2015 skal vi blant annet gi ut musikk. Jeg skal samle alle jentene i studioet mitt og lage kosokonseptplate!

Og når vi først er inne på jenter som DJ-er: 2014 har vært et sterkt år for kvinnelige artister (både nasjonalt og internasjonalt), mens det i produsentstolen og bak DJ-bordet i all hovedsak ser ut til å være mannen som styrer. Enkelte storheter som Nervo, Grimes og Fatima Al Qadiri kan slanke bort mye unødvendig fett fra forestillingen om DJ- og produsentvirksomhet som mannsdominerte områder, men det er likevel et stykke igjen å gå før de kvinnelige produsentene blir like synlige og like mange som sine mannlige motparter. I følge THE FADER er for eksempel bare 5 % av musikkprodusenter og studioteknikere kvinner.

Pieces of Juno innrømmer at hun ikke ønsket å avsløre at hun var kvinne da hun begynte å produsere for tre år siden:

– Det er mange stigma knyttet til kvinner som produserer eller Djer, og er man artist og kvinne blir man ofte både objektifisert og fordummet. Jeg ville at musikken skulle få leve på egenhånd, og ikke at det skulle bli en “greie” at jeg er jente og lager beats. I starten da jeg fortsatt var anonym, ble jeg som regel omtalt som “han” hvis noen skrev om meg. Da tok jeg det som et kompliment, og det er jo helt absurd. Det var på mange måter et mål å ikke ha “jentetrommer”. Bare det begrepet plukker opp noe som er litt sykt i samfunnet vårt siden “jentetrommer” er synonymt med noe negativt. Hvorfor er det sånn? Og hvorfor skal man ikke være stolt av den femininiteten man tilfører musikken? Derfor har jeg også valgt å “stå frem” for å være synlig for andre kvinner. Det er jo ofte slik at hvis venninna di har prøvd, er terskelen litt lavere for å utforske på egenhånd.

Word. Pieces of Juno understreker videre at det på DJ-scenen i Oslo er mange flere kvinner nå enn for bare noen få år siden. Dette kan også bidra til at flere damer begynner å produsere. En forutsetning er uansett at talenter får gode mentorer i et trygt miljø.

Vi heier selvfølgelig på flere jenter bak både DJ- og produsentspakene. Og vi heier definitivt på Pieces of Juno. For ei dame.

I 2015 skal hun jobbe videre med et prosjekt som involverer tekstil og dans: – Det er første gang jeg har utviklet musikken i samme rom med artister fra andre kunstfelt, så dette gleder jeg meg til å fortsette med i 2015. De involverte er klesdesigner Karoline Bakken Lund og danser Alma Bø.

I tillegg kommer det ny musikk: – Jeg jobber også kontinuerlig med Junosanger og slipper en ny EP på nyåret. Kanskje jeg også skal begynne å synge litt igjen. Vi får se.

Vi gleder oss.

Foto: Sara Angelica Spilling.

Foto i sak: Tonje Thilesen.