12-tommeren Let’s Go fra 1986 er en viktig milepæl av flere grunner: Det var den første utgivelsen på Derrick Mays plateselskap Transmat, og den første utgivelsen med musikk som han selv hadde lagd. May var en tredjedel av “the Belleville Three” (trioen av Detroit-baserte DJer som vanligvis blir kreditert med å ha oppfunnet techno), et trekløver som ellers besto av Juan Atkins og Kevin Saunderson.

På samme måte som Transmat i utgangspunktet var tenkt på som et underbruk av Atkins’ plateselskap Metroplex (katalognumrene har bokstavene MS for Metroplex Subsidiary), ble Let’s Go lagd under Atkins’ ledelse. I tillegg bidro også Juans bror, Aaron Atkins, med vokal.

Musikalsk er “Let’s Go” en morsom liten sak, der det virker som om det har gått sport i å prøve å finne ut hvor mye en kan vri ut av frasene “You and I, let’s go”, og “Surf’s up, baby!”. I følge May var alle i studio bortsett fram ham selv fulle. Den utitulerte b-siden rydder opp i kaoset til fordel for en mer innadvendt stil, og er magisk på en helt annen måte.