For et og et halvt år siden kastet jeg meg på yogabølgen i håp om å finne en treningsmetode som var så innviklet at jeg ikke fikk anledning til å tenke over hvor kjedelig det å trene er i seg selv. Det fungerte ganske bra og jeg holder på enda. For meg er ikke  yoga bare en fin måte å trene kropp og sjel, men jeg lærer meg veldig mange stilige triks og kan nå folde hendene rundt kroppsdeler jeg aldri hadde trodd var mulig. Et av de første triksene som virkelig gav mestringsfølelse var broen, etter måneder med halvbro bare skjedde det, alt løsnet og jeg steg fryktløs opp i en stilling jeg alltid kun hadde forbundet med filmen “Eksorsisten”, (det vil si traileren siden jeg aldri har turt å se filmen).

Bandet Broen er litt som yoga for meg, litt vanskelig å få tak på, men jeg kjenner at jeg liker det. Variert og uforutsigbart samtidig som det er harmonisk og givende. Ikke bare musikken, men hele Broen-estetikken er forførende fargerik og trendy, samtidig som den henter inspirasjon fra så og si hele siste halvdel av 1900-tallet. Bandbildene er som eksotiske fugler, med sterke farger og rare elementer ingen helt vet hvor passer inn eller kommer fra (men som vanligvis har noe med paringsdans å gjøre). Jeg ser for meg at om Kristian Stockhaus hadde vært gjengleder ville gjengen hans sett ut som Broen. Men til poenget. Broen slapp nylig, som vi alle vet, sitt debutalbum “Yoga” og med det fikk vi ikke bare 12 kritikerroste låter, men og ett veldig interessant cover, let’s break it down! Neida, men la oss se på det.

Wilson's_Bird_of_Paradise

Først det vi vet om coverets opphav, det er skapt av Broens egen tubaansvarlig Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck ved hjelp fra Nabovarsels egen designansvarlig Jacob Lysgaard, vi kan altså fastslå en inspirerende gjør-det-selv mentalitet bak det collageinspirerte omslaget. Så litt harde fakta om collageteknikken. Denne måten å skape bilder på har eksistert ca like lenge som papir, men ble virkelig satt på kartet tidlig på 1900-tallet av de tidlige modernistene. Kjendis-kubister som Picasso og Braque gjorde collage stuerent og til en yndet uttrykksmåte for surrealistene, med sine grenseløse muligheter. Rent pratisk er collage å bruke mindre utklipp for å sette sammen et større bilde, i vår moderne tidsalder gjelder dette også digitale bilder, musikk og filmklipp. “Yoga”s cover er bygget opp av slike utklipp, og ja, her er det brukt fysiske utklipp, altså gjort på gamle måten. Bilder er klippet opp og limt sammen igjen på en ny måte. I en kommentar forklarer Mobeck at denne fremgangsmåten ble brukt for å gi større rom for tilfeldigheter og fordi detaljer kommer frem på en annen måte enn om det gjøres rent digitalt.

Så, la oss ta det lag for lag. Det som danner selve bakgrunnen av coveret er fragmenter av et eller flere fotografi av vokalist Marianne Sangita. Litt research, a.k.a. facebooking, senere tyder det på at dette er hentet fra deres konsert på Ingensteds i Oslo i fjor sommer, kanskje tilfeldig bruk av gode bilder, men når et band som Broen med musikalske referanser fra mange steder bruker et bilde fra et ingensted blir jo det interessant i seg selv. De har hatt en braksuksess det siste året med konserter, plateslipp, forbildepris og nå booking til bl.a. årets Roskildefestival, og alt dette med en sound som få, om noen, kan si de har hørt maken til og det føles nesten som de har kommet utav sitt eget hemmelige intet med en nyskapende kraft, et budskap og et uttrykk mange har ventet på uten helt å vite det.

Men la oss se på neste lag. Over konsertfragmentene er det brukt små utklipp av tomater, fisker, fyrstikkesker, bikinioverdeler, noe som ligner gitarpedaler, og sist men ikke minst hestesadler. Alle utklippene er samlet etter type i små vertikale rader, det føles omtrent like mye planlagt som tilfeldig. Fra venstre mot høyre møter vi først en frukt som utgir seg for å være grønnsak og som dyrkes over så og si hele verden, videre et vesen som er lever i vann, så noe som er skapt for å lage ild. Disse tre kan kanskje sees som symbol på tre av antikkens fire elementer, jord, vann, ild. Bikinitoppen, gitarpedalen og sadelen er alle egentlig unødvendige bruksgjenstander, her mener jeg unødvendig i den forstand at man overlever helt fint uten. De kan symbolisere det å skape, å bevege seg og til å kunne kle seg som man vil, kort oppsummert å leve ut sitt potensiale, å være fri. Og frihet og luft er to begrep sterkt knyttet opp mot hverandre. Så bevisst eller ei, Broen kan sies å ha et cover preget av antikkens teori om de fire elementer eller grunnstoff, ild, luft, jord og vann.

Tilslutt har vi selve typografien, “broen” og “yoga”, også her er det mye som skjer. “Broen” står i dekorative blokkbokstaver som gir meg assosiasjoner til et populærkulturelt bilde på ville vesten og salooner slik vi ser de i gamle westernfilmer. skriften er rød som er fargen for lidenskap og med tykke doble, dekorerte bokstaver er det ingenting lett eller luftig med denne. “Yoga” derimot er pikseleret og i en mer snirkelete kursiv font, snirklene føles gammeldags, men pikseleringen veldig moderne som en referanse til vår tids digitale kunst, for ikke si tidsalder. “Yoga” er skrevet med en blåfarge som på sin side innehar avslappende egenskaper og står dermed i kontrast til det lidenskapelige “Broen”.

Alt i alt et innholdsrikt cover som vitner om inspirasjon fra mange hold noe som stemmer overens med musikken det representerer. Broen fremstår som både kult, sikker og tilbakelent, men samtidig lideskapelig og utforskende. De peker både frem og tilbake i historie og gir uttrykk for at de ikke vil følge noen andres regler enn sine egne og det fungerer veldig bra!

Broen-Yoga_Cover-small