Bergensprodusenten Erik Spanne, bedre kjent som Drippin, startet som DJ på homseklubb i Stavanger som 17-åring. For tre år siden flyttet han til Bergen for designstudier og begynte samtidig å produsere egen musikk. I dag omtales han som en av Norges mest lovende artister innen klubbmusikk. Lørdag 1. november spiller han under Nabovarsel på Landmark.

Facebook-event: http://www.facebook.com/events/584960581608459

Den beste klubbmusikken

Drippin lager musikk for klubben. Han mener noe av det mest inspirerende ved å lage klubbmusikk er at den skal brukes og lyttes til i en bestemt kontekst. Sjangermessig blir han ofte beskrevet som en kombinasjon av basstung klubbmusikk, hip hop og dance hall, men selv omtaler han uttrykket sitt som en blanding av egen musikksmak og spennende lydbilder: “Med musikken min prøver jeg å pushe grenser ved hva klubbmusikk kan være og prøver å lage opplevelser som ikke er forutsigbare eller kjedelige. Den beste klubbmusikken er i mine øyne utfordrende, men ikke avskrekkende.”


Headhuntet av favorittartist

Drippin har befestet seg som et viktig bidrag til den norske elektronikamusikken og har mottatt anerkjennelse fra flere veletablerte artister. Da den New York-baserte rapperen Le1f oppdaget han på Soundcloud førte det til et samarbeid. “Soundcloud har fungert som et veldig viktig verktøy for meg. Spesielt i starten av etableringsfasen der man prøver å finne ut hvordan man skal plassere seg i en verden oversatuert av edm- og deep house-produsenter.”

Under Øya i 2013 ble han kontaktet av promotøren til den New York-baserte samtidskunstneren og musikeren Fatima Al Quadri: “Det viste seg at Fatima hadde spilt et par av låtene mine på hvert eneste show det siste året og hadde veldig lyst å møte meg. Vi ble ganske godt kjent i løpet av de neste dagene, og etter hvert klarte hun å overbevise meg om å signere demoene mine til Lit City Trax som drives av Jamie aka J-Cush, hennes gode venn og kollega i Future Brown. En veldig surrealistisk opplevelse å bli “headhuntet” av en av mine favorittartister!”

Magnus A Høiberg, bedre kjent under artistnavnet Cashmere Cat, har også gitt sin støtte til Drippin. De to produsentene blir ofte trukket frem samtidig når det snakkes om norsk klubbmusikk: “Jeg tror det er flere grunner til at vi ofte blir nevnt i samme setning. Vi lager begge hovedsakelig klubbmusikk uten særlige nostalgiske røtter. Musikken vår er, og vil alltid være, fremoverlent. Jeg føler at både meg og Cashmere Cat har hver vår plass i den “norske elektronikamusikken” . Soundmessig tråkker vi ikke hverandre på tærne, men har begge ambisjoner om å tilføre noe nytt til klubbmusikken, både på nasjonalt og internasjonalt nivå.”

Foto: Øystein Grutle Haara.

Foto: Øystein Grutle Haara.

Alene i Bergen

Drippin er en av pådriverene bak Ball Em’Up i Oslo, et klubbkonsept som skal gi plass til nyskapende klubbmusikk i Norge. Det siste året har de toppet programmet med Yung Lean, Cashmere Cat, Jam City, Nguzunguzu og mange flere. Ellers har ikke Drippin så mange tanker rundt det norske elektronikamiljøet: “I Bergen opererer jeg helt alene ettersom det ikke finnes noe miljø for den musikken jeg lager. På mange måter er dette en veldig bra ting, fordi det gjør det lettere å være fokusert på min egen greie og forbli usmittet av andre artisters “sound”. Jeg føler ikke jeg er en del av noe miljø annet enn at jeg har norske venner spredt rundt i både Norge og utlandet som gjør kule ting innen klubbmusikk og elektronisk musikk”.

Samtidig mener han at Norge generelt sett er et bra sted å være som musiker og kunstner: “Det finnes massevis av tilbud, søknadsordninger og stipender, fordelt på relativt få utøvere. Norge har også en lang og mørk vinter som gjør det veldig enkelt å låse seg inne i et studio og lage musikk.”

––––––––––

Drippin spiller under Nabovarsel på Landmark lørdag 1.november. Sjekk ut eventen her.