Jessy Lanza:

 Jessy Lansaz deubtalbum for Hyperdub Records Pull My Hair Back er nå endelig tilgjengelig. Hyperdub som originalt bare ga ut tung dubstep har i det siste begynt med et mye bredere spekter av utgivelser, både musikalsk og geografisk . Lanza som er kanadisk befinner seg et godt stykke borte fra London, men til tross for dette er det noe distinkt Britisk over albumet, blandingen av dub-inspirerte rytmer og R&B er som dratt ut av London.  Det er imdlertid ikke første gang Hyperdub gir ut R&B, i fjor ga de ut Cooly Gs album Playin’ Me som også er verdt å få med seg.

 

 

Albumet er produsert i sammarbeid med Jeremy Greenspan fra Junior Boys, hvor de begge bidro til låtksriving. Sammarbeidet begynte nærmest ved en tilfeldighet da Greenspan  trengte noen til å synge på en Junior Boys låt noen hadde tipset han om Lanza. Det eneste han visste var at hun elsket R&B og vistnok var en kompetent vokalist – det var alt som skulle til. Samarbeidet fungerte overraskende bra, de følte begge at de jobbet godt sammen og dette la grunnlaget for videre arbeid. Med en svært ulik bakgrunn og tilnærming til musikk komplementerte deres måte å jobbe på hverandre. Lanza som er utdannet innen klassisk- og jazzpiano hadde en annen tilnærming til den kreative prosessen enn Greenspan, som ikke har noen formell utdanning, men som har lang erfaring med klubbmusikk og musikkproduksjon.

Albumet er inspirert av Lanzas forkjærliget for R&B, og i følge Greenspan er Lanza i stand til å spille nesten alle R&B hits fra de siste 15 årene på piano på stående fot. Mariah Carrey, Janet Jakcson og Aaliya var hennes første musikalske besettelse, og utallige timer har gått med til å lære seg å spille låtene på piano, og å synge dem.

Albumet sjonglerer elegant flere ulike sjangre. Fra den Italo-inspirerte discolåten Keep moving, til den mer dub-inspirerte og eksperimentelle låten Giddy. Felles for låtene er et slags lydbilde som peker tilbake til 80-tallet. Albumet ble produsert ved hjelp av gamle trommemaskiner og synther noe som gir det en distinkt sound. Mange av lydene på albumet oppstod helt tilfeldig som et resultat av at Lanza arvet en Polymoog synth som ikke bare hadde ekstremt mange knotter, men som også ikke helt virket som den skulle. Noen av de rarere lydene på albumet er små heldige uhell som oppsto i denne prosessen.  Det sterkeste elmentet på platen er imidlertid Lanzas vokal. Til tross for at den noen ganger er begravd i miksen er det kanskje hennes imponerende vokalferdigheter som sterkest skiller henne fra andre artister. Vokalen varierer fra å være sensuell og hviskende som på tittellåten Pull My Hair Back til å være mer forvridd og konfroterende som på “5785021“.

Låtene føles ofte som de er svært polerte og strømlinjeformede, det er få unødvendige detaljer, og selv om mange av Lanzas vokalmelodier kunne vært dratt ut av 90-talls R&B blir aldri lydbildene pompøse og svulstige. Det er på mange måter et veldig nedtonet album, der elementene er nøye balansert og gir pusterom til vokalen. Det høres nesten ut som et pop-album med en atypisk produksjon, dette er noe av det som gjør det interessant, så sjekk det ut!

PS: Albumet kan kjøpes på Hyperdubs hjemmesider og er tilgjengelig på Spotify.