En lang og hektisk helg er over for Nabovarsel sin del. Bak oss står to live-konserter, møtevirksomhet, lite søvn og et svært morsomt Nabovarsel på Landmark igjen. Denne maratonuken startet forrige onsdag. Sanhueza tok turen til Oslo for å sondere terrenget og planlegge by:Larm-turen til Njaal og PYHUFNT. Jacob Lysgaard var også med på turen, for å gjøre sitt visuelle show (noe som skulle vise seg å bli en utfordring). Bandet, lydmann Erik Freding og videokunstneren Lysgaard ankom torsdag til et Oslo og et Youngstorget som var fylt til randen av musikkbransje og delegater. To konserter ble avholdt med Put Your Hands Up For Neo-Tokyo, torsdagen på et (stappfullt) Fisk & Vilt, mens fredagen ble avholdt på det langt mer passende Stratos. Konsertene gikk bra (til tross for dårlig lyd i et lokale som var, rett og slett, for tiny ass på torsdagen) og tilbakemeldingene var gode.
De fleste vet at slike arrangementer og spillejobber er noe man bør forberede seg til. Dette gjaldt kanskje spesielt for PYHUFNT. Musikken er minst like vanskelig å spille som det kan være for folk å høre på; taktskifte, spesielle tidssignaturer og en rekke duppeditter og effekter som man skal holde styr på mens man spiller. Det innspilte materialet har et sofisitikert, elektronisk lydbilde; dog bestemte Njaal og de andre i bandet seg tidlig for å unngå playback og kun spille live. Det har ført til et lydbilde som er radikalt annerledes fra det folk har hørt på iTunes/iPod-ene sine, men det vil forhåpentligvis vise seg å være et trumfkort: Å høre PYHUFNT live er ikke det samme som å høre det på plate. Folk spør hele tiden om hvordan bandet har tenkt å gjenskape lydbildet på konsert, det eneste svaret man kan gi er at de ikke har tenkt å gjøre det overhodet.
Det hele startet med et show i regi av ASF på Kvarteret i januar, samtidig som Kvelertak spilte inne i Teglverket forberedte bandet seg til en konsert inne i den nye salen Tivoli. Nytt materiale ble spilt, og den da nye lydmannen fikk bryne seg på PYHUFNT sine låter. Senere, et par dager før turen, gjorde bandet preproduksjon på konsertene som skulle avholdes under Bylarm. Takk til Bergen Kunsthall som lånte oss Landmark og PA-systemet der! Her fikk bandet anledning til å gå gjennom sangene sammen med Lydmann Freding og pirket vekk det som ikke var bra, samt forsterke det som allerede var bra.
Oppsettet til bandet er vanskelig, en utfordring for de fleste festivaler og arrangementer: Flere linjer med vokal, noen “tørre” og noen med kun effekter skal blandes sammen slik at det høres ut som den samme vokalen. Effektene styres ikke av lydmannen, men av Njål på scenen. Effektene varierer ogå, fra klang, til unaturlig ekko til “harmoniseringseffekter” (som får Njål til å synge flerstemt). Samtidig bruker Matias en loop-pedal, med en linje som skal ut til publikum og en linje som bare skal i monitoren til vår trommis Marius. Noe av ideen bak en slik preproduksjon var å gjøre bandet proft nok til å ta disse utfordringene og gjøre det så enkelt som mulig; egne pedalbrett ble bygget – nå trenger ikke festivalene og spillestedene å gjøre særlig annet enn å plugge en kabel i. Vips, klar på to sekunder.
En stor takk må sendes til teknikerene og de anvarlige på Fisk & Vilt på torsdagen. De fikk et lokale å jobbe med som ikke passet til produksjonen by:Larm hadde gitt dem, men tok utfordringen på strak arm og gjorde en kjempejobb. Hyggelige var de også. Og så vil vi selvfølgelig takke alle som kom på konserten og koste seg.
Det er selvfølgelig mange flere å takke, blant annet Poupette Bulley, Henrik Svanevik og Mikkel Cappelen Smith. Alle skal få sin takk ved at deres bidrag blir nøye presentert både her og på vår snart klare nettside.
mvh
– PYHUFNT
Bilder tatt av Jacob Lysgaard
