Alle i Nabovarsel er supertakknemlige for oppmerksomheten våre prosjekter og arrangementer får. Det er ikke noe vi tar for gitt. Om noen få dager, fredag den 10-ende januar 2014, feirer vi 10 år som Nabovarsel. Det er teknisk sett helt korrekt, men også en sannhet med noen modifikasjoner.
I januar 2004 var Kasper (Romskip og Planeter) og jeg to 17-åringer som hadde to år på baken som DJ-er i Bergen. 80% av spillingen vår bestod av noen rare (og stort sett ubesøkte) kvelder på Ungdomshuset 1880 og noe spilling på Future (også kjent som ungdomsklubben i sentrum til ‘Utekontakten i Bergen’). Igjen, før dette, spilte vi inn mikstaper på MiniDisc og hørte på musikk hjemme i en av leilighetene foreldrene våre bodde i på Sletten/Nattland. Hver eneste morgen, før vi skulle på skolen — helt siden jeg ble kjent med Kasper — dro jeg ned litt ekstra tidlig for å se på MTV. Uansett: Mange av de MiniDiscene vi spilte inn, med våre DJ-mikser, la vi igjen rundt omkring. Spesielt mange la vi igjen i en platesjappe som het “Bodhi Beat Serviz”. Dette var den første spesialistbutikken som flyttet inn på Skostrædet, i de lokalene der klesbutikken Second Love ligger i dag. Selv om denne butikken var den første i det som skulle bli en gjenopplivning av gaten, var den pre-gentrifiserte glamouren fraværende. Dette var helt forferdelige lokaler, som innehaver Tom Charles betalte så å si ingenting for. En gang så jeg en rotte der.
Espen Horne fikk på et eller annet vis hørt miksen vår og vi ble bedt om å spille musikk på utestedet Miles Ahead. Her fikk vi prøve oss på fredagene, gjerne tidlig på kvelden. Vi var nervøse, selv når det var lite folk i lokalet. Vi fikk oppleve hvordan det var å spille musikk for dansende mennesker man ikke kjenner. Vi fikk oppleve hva det vil si å spille “Fire” av Jimi Hendrix mellom to drum & bass-låter. Vi spilte Chemical Brothers uironisk. Vi spilte live på Ekko, under navnet Reaktor, i 2004, et par måneder etter at vi lanserte selve klubbkonseptet vårt Nabovarsel på Miles Ahead.
Da utestedet stengte dørene var vi noe rådville, men lot ting ligge litt ettersom vi var å finne på den norske videregående skolen. Det var først da vi ble ferdige her at vi igjen så etter å spille igjen. Men ingen ville gi 19-åringer spillejobber ute på byen. Samtidig ble vi kjent med en 17-åring som lagde kul musikk i kjelleren hjemme hos foreldrene. Han sa han var fra Landås (han er fra Fridalen) og han kunne spille synth og beatmatche vinylplater. Njaal var dermed selvsagt med da vi begynte å hjelpe til med å arrangere store fester hjemme hos folk. Spesielt de som hadde villaer på Kalfaret til disposisjon. Det ble noen legendariske fester. Vi fikk blod på tann og relanserte Nabovarsel-konseptet for fullt i Teknikerkroen. Etter tre fester der så var det på tide å takke for seg. Lokalet var ikke bra nok for oss som arrangører, selv om folk fortsatt taler varmt om opplevelsen av å dra ut på Nordnes og 20 meter ned i bakken til en gammel krigsbunker. Det var ikke trygt.
I stedet ble vi sluppet inn i varmen på Landmark. Det er faktisk helt sykt. I november 2007 ble det annonsert at Landmark sier takk og farvel til sine populære klubbkonsepter Digitalo, Hot!Hot!Hot! og Powerblytt. Strædet, et knøttlite lokale, var alt som var igjen. Så stengte også de dørene i april 2008 etter at morselskapet gikk konkurs. Kvarteret var stengt for gjenoppussing. Da var situasjonen slik at et knallsterkt, kreativt miljø med mange ringrever ikke hadde lokaler å arrangere sentrumsfester på, bortsett fra NG2, et ambulerende lokale der Kaos ligger i dag, som ble driftet av Kvarteret og så å si holdt i live av en gruppe med mennesker som kalte seg for BORG.
Da Landmark, via kurator Morten Kvamme, bestemte seg for å invitere noen klubbarrangører inn igjen, falt ikke valget på noen av de mer meritterte menneskene og konseptene som allerede fantes i byen, men på tre kids som fartet litt rundt mellom Teknikerkroen, NG2 og Vamoose (riktignok kun én gang) under navnet Nabovarsel. Det er vi utrolig takknemlige for. Siden den gang har vi hatt en morsom liste av artistbesøk. Blant annet:
Ewan Pearson
The Whitest Boy Alive
Bjørn Torske (live)
Lone
Sam Valenti
Glitterbug
Daso
Arca
Lee Jones
Kommode
Young Dreams
Objekt
Mari Kvien Brunvoll
Cosmo Vitelli
Appleblim
Ekkohaus
nd_Baumecker
… og listen blir bare bedre og lengre etter hvert som tiden går. 10 år etter vår første spillejobb på Miles Ahead under Nabovarsel-fanen står vi, som arrangører, foran mange forandringer internt. Mange av oss er enten midt i studier eller ferdige. Noen av oss ønsker å leve av å jobbe med musikk i vårt profesjonelle liv. Internt diskuterer vi hvordan vi skal organisere oss videre.
En ting har vi dog blitt enige om. Det er ingen vits å sløse vekk hva Nabovarsel har stått for, i kommersialiseringens ånd. Derfor tok vi en kjapp avgjørelse på at fra og med desember 2013 så går 25% av overskuddet til arrangementene våre til veldedige formål. Dette vil veksle mellom UNICEF og Amnesty International. I november gikk HELE overskuddet til UNICEF, da nøden i Fillippinene var enorm pga. orkanstormen som herjet i fattige kystområder. I desember går dermed 25% til Amnesty. Denne måneden er det UNICEF sin tur igjen.
En ting er at vi i Nabovarsel ønsker å vokse og gjøre det bra. Vi håper at det vi gjør er bra nok til at også andre ønsker å se oss gjøre det bra de neste ti årene.
Håper å se deg på Landmark på fredag.
mvh
– Emilio
