Ikonikas debutalbum «contact, love, want, have» var en åpenbaring for meg. Som i den samtidige mikrosjangeren «Wonky» hun ble koblet opp mot, tok Sara Abdel-Hamid et sett med velbrukte teknikker innenfor elektronisk musikk (i hennes tilfelle shuffle, detuning og 8-bit-melodier) og skrudde dem langt forbi subtil smakfullhet. Resultatet ble en sjarmerende skakk samling spor. Den neste store utgivelsen, EPen «I Make Lists», var en utforskning av mer klassiske 4/4-baserte sjangertroper. Møtet mellom disse og Ikonikas neonmelodier var en frustrerende ujevn opplevelse for meg. Fjorårets «Aerotropolis» var på samme måte til dels skuffende i all sin hyper-saturerte storslagenhet: Utover på albumet kollapset spor etter spor under sin romklang- og supersag-oppblåste egenvekt (med noen hederlige unntak)
Det er derfor svært gledelig å høre hvor vellykket hennes nyeste EP «Position» er. Sporene står utvilsomt i gjeld til den eksperimenterende utforskningen på Aerotropolis, men virker mer i samtale med «I Make Lists» i sin klubb-rettede effektivitet. De vide miksene fylt av fine perkusjonsdetaljer kan høres ut som å være delvis inspirert av nyere Night Slugs-utgivelser, men det som holder på oppmerksomheten er en type fengende melodi- og bassriff som Abdel-Hamid er unikt i stand til å produsere på løpende bånd. Når Abdel-Hamid i et intervju med Dummy fra august sier: «I generally like to finish a tune straight away these days. If something becomes a challenge, I just move on to the next one.», er det fristende å spekulere i om kanskje nettopp denne fremgangsmåten har vært utslagsgivende i å gi EPen den umiddelbare energien den har. Uansett er den kjappe sprinten fra tittelsporet «Position» til avslutter «Wakeup Sequence» en opplevelse som gjentas med glede.
