Øyvind loser deg gjennom ekkofestivalen.
Ekkofestivalen er et årlig høydepunkt for folk som liker elektronisk musikk i Bergen. Vanligvis finner man en god blanding av mer tilgjengelig og dansbar elektronisk musikk, og elektronisk musikk som helt klart befinner seg i den rarere enden av spekteret. Noen ganger skjer det at jeg flere år senere oppdager at en utrolig kul artist spilte på Ekkofestivalen før jeg begynte å høre på dem. Eksempler jeg kommer på i farten er Flying Lotus, Clark og Tim Hecker. Flying Lotus fikk jeg sett igjen noen år senere, men det var kun ved en tilfeldighet. Jeg har derfor tenkt å lage en liten overlevelsesguide til Ekko, hvor jeg prøver å fokusere på artister som man kanskje ikke har hørt kjempemasse på tidligere men som jeg tror blir gøy å se.
Først ute er Vessels, et rockeband som tidligere beveget seg i post-rock territoriet, og minnet litt om Mogwai og Explosions In The Sky. De har nå tydeligvis bestemt seg for å utforske nytt terreng, og har fått et nytt og spennende utrykk. De minner nå litt om bandet PVT som tidligere har spilt på Ekkofestivalen. Tidligere i år spilte de en konsert på Berghain i Berlin som det fortsatt snakkes om:
[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/tracks/113486088″ width=”100%” height=”166″ iframe=”true” /]
Mykki Blanco en performanceartist, poet, og rapper, har fått rykte på seg for å levere energiske og gode opptredner. Han skaper kontroverser ved å utfordre etablerte antagelser om roller, kjønn og identitet i hip hop.
Holly Herndon virker som en spesiell artist. Hun har studert vokalimprovisasjon og dataprogrammering på universitetet. Denne kunnskapen drar hun nytte av ved å programmere mye av redskapene hun bruker for å lage musikk selv. En periode bodde hun i Berlin for å komme i kontakt med den tyske techno-scenen, og hun prøver å tøye grensene for hvordan man fremfører elektronisk musikk live. Mye av musikken er sentrert rundt bruk av egen stemme.
Etter å ha hørt litt på Majical Cloudz nyeste album og etter å ha hørt dem fremføre to låter live på lydverket på radioen så tenker jeg at dette er noe man MÅ få med seg. De har en veldig nedtonet men samtidig spennende uttrykk.
Den konserten jeg gleder meg mest til er Actress , dette er fordi jeg ikke helt skjønner hvordan det kommer til å høres ut når han spiller. Actress er en produsent som det er vanskelig å plassere i en bås. Musikken spenner vidt i forhold til sjangre, og låtene hans høres veldig forskjellige ut. Hvor skal man plassere musikken? Dubstep, techno, hip hop? Uansett hvordan det høres ut, så tror jeg det kan bli en utrolig kul konsert.
Jon Hopkins har blant annet sammarbeidet med Brian Eno og ga tidligere i år ut albumet Immunity som fikk svært gode kritikker. Musikken veksler fra å være kald, hardtslående og digital, til mer flytende vakre og varme ambientlåter. Hopkins har vanligvis en veldig aktiv tilstedeværelse når han fremfører musikk live med masse teknologiske duppediter som han vrenger og filtrer lyder gjennom. Da Jon Hopkins var 12 år ble han tatt opp på Royal College of Music i London, tenk litt på det. Etter å ha studert de klassiske mestrene, fant han egentlig ut at elektronisk musikk var det han ville drive med – heldigvis.
